Populært forfatterseminar

Vi i Heftet Ringerike er svært fornøyd med at vi kunne spandere forfatterseminar på våre trofaste bidragsytere og nye skrivespirer på Klækken hotell i mars 2022. Dette var vår feiring av at det i år er 100 år siden første nummer kom ut! Seminaret ble absolutt vellykket med over 40 deltakere.

På gruppebildet fra venstre: foredragsholderne Sten Høyendahl, Gudmund Bakke, Gard Espeland og Fredrik Larsen, redaktør Anne Sofie Hval, foredragsholder Frank Tverran og seminarleder Ragnvald Lien.
Alle foto på denne siden: Per M. Haakenstad.

Her følger referat i stikkords form fra noen av foredragene.

Hva er en god historie? Journalistiske grep og teknisk oppbygging

v/Fredrik Larsen, Aftenposten Historie

Seks spørsmål bør en sette seg når en skriver:
1. Hvorfor vil jeg skrive (en avgrenset fortelling)?
2. Hvilke spørsmål skal jeg gi svar på?
3. Hvilke kilder har jeg?
4. Hvordan blir det en god historie?
5. Hvem ønsker å lese?
6. Hvordan få folk til å lese hele historien?

Hva er en god historie? Unik, overraskende, konkret, tydelig avgrenset. Gjerne lang og konkret overskrift. Temaet har bred relevans, aktuell i tiden, lokal knagg. Ikke leksikalsk, oppsummerende, men overraskende. 

Ti tips:
1) Det første blikket. Hva skal være leserens først inntrykk? Overskriften og ingressen skrives først?
2) Hvorfor skal leseren lese dette?
3) Bilder hjelper leseren. Det visuelle er minst like viktig som teksten. Bruk nesten like mye tid på bildene som på teksten. 
4) Kildene, ikke bare hva, men hvorfor og hvordan. Levende mennesker.
5) Anslaget: Starten på brødteksten avgjør mye, engasjere. Få leseren på kroken. 
6) Lek med formatene, kart over flere sider med tekstbokser?
7) Hvordan holde på leseren hele veien? Tenk dramaturgi, bruk litterære grep som cliffhangere. Mellomtitler og korte avsnitt. Premie til slutt!
8) Anslag viktig, presentasjon, utdyping og opptrapping mot løsning med høy intensitet og avtoning. En motor som driver leseren videre. Stille et spørsmål i innledningen som du ønsker å svare på: Hvordan skal dette gå?
9) Språk: Forklar enkelt, vanlig norsk heller enn fremmedord. Ramme med fremmedords forklaring. Ikke for lange setninger. 
10) Skriv muntlig språk. Bruk aktive verb. Les manus høyt før du leverer. Sett punktum ofte. Korte ord og korte setninger. LIKS på skriftlig.no. Sørg for LIKS = lesbarhetsindeks under 40 

Digitale og fysiske arkiver 

v/Sten Høyendahl, Ringerike slektshistorielag  

Digitale og fysiske arkiver - søketips

Hovednøkkel: Digitalarkivet: Utforsk / Skanna arkiver

Ministerialbøker (kirkebøker):  
Ådal og Hønefoss, tidvis selvstendige prestegjeld
Kirkebøker er sperret fra 1935. Norderhovbøkene slutter i 1921, Hønefoss 1925.

Hjelpemidler: Google: Ringerike Slektshistorielag -  Slektsressurser / Ministerialbøker 
  Her er avskrifter av de tre eldste kirkebøkene fra Norderhov (1704-1739) med alfabetiske navneregistre
  Her er også avskrifter av samtlige dødsfall i Norderhov fram til 1814 med alfabetiske navneregistre
  Ole E. Yttris avskrifter av kirkebøkene for Hole (1716-1726), se Hringariki nr 2/2008, 2/2009-2/2010

Folketellinger: (kan også gås inn på: Digitalarkivet / Flere søkeinnganger / Folketellinger)
Bla i folketellinger og manntall: Sogneprestenes manntall 1664-66: Hadeland prosti

Skiftemateriale
Skiftekort for Ringerike og Hallingdal, alfabetisk etter gårdsnavn, håndskrevne, utstedt av Statsarkivet i Oslo, vel i 1920-årene - gir henvisning til rett skifteprotokoll

De eldste skifteprotokollene (1-4 for Ringerike): dårlig registrert eller uregistrert i Digitalarkivet
Skifteprotokollene ligger ikke på nettet etter 1822, skiftebehandlingsprotokoller lagt ut for 1848-75
Lensmannskontorenes protokoller - Hole: Dødsanmeldelser fra 1879, Norderhov fra 1889

Rettergangsprotokoller.  Oversikt: tingbøker 1652-1802. 
Ekstrarettsprotokoller Ringerike 1816-1923 (protokoll 1916-23 sperret)
Ekstrarettsprotokoller Hønefoss by 1852-1926 (protokoll 1912-1926 sperret)
  (forhørsprotokoller og domsprotokoller må leses i original på Kongsberg)
Christiania lagting 1572-1797, overordnet instans - videre: overhoffretten 1667-1797 - høyesterett

Alle tingbøker fra Ringerike mellom 1652 og 1707 er skrevet av, samt aktsprotokoller fram til 1710 - de fleste avskriftene ligger ute på nettsiden til Ringerike Slektshistorielag / Slektsressurser / Tingbøkene 
  Tingbokavskriftene har vedlagt personnavn- og stedsnavnregister, men ikke saksregister

Panteregistre og pantebøker
Registrene gir oversikt over eiendomsoverdragelser og gjeldsstiftelse, i hovedsak alfabetisk ordnet - kan søkes på gårdsnavn og gårdsnumre: Eiendomssøk
  Gir henvisning til rett side i pantebøkene, men svært usystematiske oversikter fra Digitalarkivets side

Annenhånds opplysninger, gjennomgås gjerne før leting i kildene

Bygdebøker for Hole / A. Lagesens bøker / Hønefossbøkene ved A. Ropeid / «Middelalderbrev» / 
  Artikler i Heftet Ringerike (bladet ligger ute på nettet, personnavn og stedsnavn søkbare) /

  Artikler i Hringariki - gå inn på Ringerike Slektshistorielag / Hringariki / her (fjerde linje i teksten)

Digitalarkivet: Avansert personsøk 

Familysearch, må logges inn

Google / Døde 1951-2014   (dødsfall i kirkebøkene er sperret etter 1935)

Google, vanlig søking på navn, stedsnavn etc -  husk anførselstegn og korrekt stavemåte

Google / Nasjonalbiblioteket / Nettbiblioteket: Bøker, tidsskrift, aviser -  husk anførselstegn og korrekt stave-måte ved søking  -  aviser klarer ikke alltid å skille mellom bokstavene o og ø

Ringerike Slektshistorielag / Slektsressurser / Eyvind Fjeld Halvorsens regester:  
  Oversikt over alle gårder på Ringerike før 1664 med oppsittere og andre opplysninger

Digitalarkivet: Wilhelm Lassens og Charles Delgobes samlinger, slektsnavn, alfabetisk

Manntallene for Ringerike 1664-66 er transkribert av Eyvind Fjeld Halvorsen og gjengitt i Hringariki nr 1/2005

Eigil Elsruds emigrantlister fra kirkebøkene for Ringerike er gjengitt i Hringariki nr 2/1994 og nr 1/1995

Hvordan jobbe med lokalhistoriske tema?

v/ Gudmund Bakke

Beskriver en utvikling. Sammenfatter de kildene vi har og lager en utvikling. Finnes like mange måter å skrive bygdebøker på som det finnes forfattere. Muntlige kilder: Island. Are Frode: Islendigabok. Prat med eldre folk om gamle dager. Muntlige kilder gir liv til historien. Disse må tas vare på og dokumenteres. Avisutklipp. Starte med manusskriving så tidlig som mulig. Kildeoversikter. Historisk metode: bygge på tida før og etter med materiale for å fylle inn det usikre. Etter en innledning: Slår ned det grøvste fra hver kilde i kronologisk rekkefølge. Tar en papirutskrift og renser opp i manus med retteblyant. Tar en ny utskrift og pusser på teksten igjen, flere ganger. Unngå fremmedord, skriv enkelt! Norsk lokalhistorisk institutt kan gi tips. Spørreskjema til 2 000 husstander i fem fjerdinger i Hole. Fase to: kontakt med hver eier, og alle prøver å bidra. Alle ble positivt overrasket. Grinebitere er det over alt. Personvern: uekte barn og NS under krigen. Jo nærmere en kommer dagen i dag, dess mer forsiktig. Ingen skal grue seg for å lese bygdeboka eller Heftet Ringerike. Skrivesperre.  

Hvordan finne historisk riktige faktadeler til en hybridroman? 

Litt om egne erfaringer i arbeidet med en slik roman.

v/Frank Tverran, RingeriksAvisa.no

Hovedpersonenes historie er fiction. Rekvisita og kulisser er mest mulig fakta. Utgangspunktet for romanen er Hønefoss ca. 1850. Hva het de? Hva arbeidet de med? Hva spiste de? Hva drakk de? Hvordan så det ut innvendig der de bodde? Hvordan feiret de jul? Hvordan så Hønefoss ut? Tegning av hus og redskaper, og så skrive historien.

Sted og tid: Kalender kan skrives ut. Kilder ellers: Folketellinger, lokalavisa, Nasjonalbiblioteket, lokalhistorisk litteratur, internett, ekskursjoner og fotografier.