Barndom i Heradsbygda på 1950-tallet

Jeg vokste opp i Heradsbygda i 1950-åra, og jeg har derfor lyst til å fortelle om minner og opplevelser fra den tida i min barndoms bygd. Jeg har også lyst til å fortelle litt om hvordan bygda, særlig min nærmeste nabokrets, så ut den gangen.

AV SVEIN FROG

Helgerud gård.

Foto: Halvard Løyland. Buskerud Fylkesfotoarkiv

Helgerud

Nordvest for oss lå Helgerud gård, der det er skole i dag. Der bodde Sigrid og Artur Helgerud med sønnen Jan. I annen etasje bodde familien Støa: Lilly og Arne med døtrene Anne Lise, Toril og Gunn.

Den gangen var det kjerrevei fra oss og opp til Helgerud og videre opp til Heradsbygdaveien, som da var grusvei. Der oppe ved Heradsbygdaveien kom vi først til gården til Edvard Thoresen. På den andre siden av veien lå lokalet Bergtun. 

Bålerud

Nå er jeg tilbake til hjemmet mitt. Rett opp for oss i nordlig retning lå Bålerud. Den gangen var det bare beiteområder for kuer fra Oppen gård mellom oss og Bålerud, og et godt stykke østover. Bålerud hadde to beboelseshus: et stort med flere familier og et mindre. Der bodde blant annet Miriam og Kristian Haukedalen med sønnene Per og Sigmund, og også Karen og Leif Bjerknes med datteren Grete.

Det gikk en sti fra Bålerud østover som passerte Oppen gårds sommerfjøs, deretter til det vi kalte Grønn-Bålerud. Der bodde det gjerne to familier. Det gikk også en kjerrevei fra oss sørøstover, gjennom Bakka og ned Bakka-bakken som var bratt, gjennom eiendommen til Anna og Adolf Skogstrøm og over jernbanelinja til Ramsrud.

Sånn det så ut i 50-åra, er det ikke til å kjenne igjen i dag. Det som den gangen var bare jorder, er i dag nærmest blitt en drabantby til Hønefoss.

Skøyter og ski

Nå vil jeg fortelle litt om barndomslivet den gangen. Som tidligere nevnt, var det en vanndam der vi bodde. Den var 80–90 meter lang og 20–30 meter på det breieste. Om vinteren var det yrende liv der, for den gangen var det skøyteis hele vinteren. Særlig i helgene var det fullt av unger som boltra seg på isen på forskjellige typer skøyter. Det kom barn helt fra Veienmoen, kan jeg huske.

Jeg lærte å gå på skøyter på den dammen som 12-åring med lengdeløpsskøyter nr. 43. De var altfor store, men jeg hadde på meg ekstra sokker. Jeg husker jeg stadig måka vekk snøen fra isen og hadde moro av å lage indre og ytre bane.

Det var mye skiaktivitet også. På Helgerudjordet, sør for gården og nærmere jernbanelinja, hadde vi en hoppbakke som ble kalt for Bjørkan. Den blei brukt mye i 50-åra, og jeg husker at Jan Helgerud var en av de beste. De hoppet omkring 15–20 meter i bakken.

Venstre: Svein (til venstre) og broren Jan Egil i 1956 på gårdsplassen hjemme, litt av hagen til venstre og Holleia i bakgrunnen. 

I midten: Svein ved grisebingen hjemme i 1957. 

Til høyre: Lokalet Bergtun fotografert i 1980, få år før det ble revet. Lokalet sto opprinnelig på Nakkerud, og i 1933 ble det flyttet til Heradsbygda. Ildsjelen Edvard Thoresen la ned en kjempeinnsats, og sto for hele snekkerarbeidet.

Foto: Privat

Edvard Thoresen

Når vi snakker om skiaktivitet i Heradsbygda i 50-åra, så hadde vi en primus motor i bygda som het Edvard Thoresen. Han og medhjelpere arrangerte flere skirenn for oss barn. Det var først og fremst hopprenn jeg kan huske, og det ble laget nye hoppbakker for anledningen, attpåtil med stillas. På kvelden etter rennet var det hyggestund på lokalet Bergtun med premieutdeling og visning av Chaplin-film.

Edvard Thoresen gjorde mye for bygda. Han var en av initiativtagerne til Heradsbygda ungdomslag. Det ble stiftet på Helgerud gård. Det var også han som sto bak byggingen av lokalet Bergtun på 30-tallet slik at laget fikk et eget sted å være, og han var selve ildsjelen i driften. Der inne husker jeg det hang et maleri av ham på veggen. 

Leif Bjerknes

Det var mye aktivitet om sommeren også. Bålerud var i sentrum for oss når det gjaldt lek og moro. Det var mye fotballspilling, «slå ball» og leke gjemsel. På Bålerud bodde Leif Bjerknes. Han gjorde mye for oss unga, og var vel den av de voksne vi hadde mest kontakt med. Han var virkelig interessert i hva vi unga dreiv med.

Vi spilte mye fotball på Bålerud, og Leif satt alltid og så på og kom med mange positive kommentarer. En gang lagde han en sykkel til meg av deler han fant på Veiendynga. Han laget også et par såkalte hoppski som han limte sammen til meg. Disse skulle jeg bruke til et av skirenna som ble arrangert der.

Vi var med på flere hytteturer og teltturer til Vælsvannet og Semmentjern sammen med Kristian Haukedalen og Leif Bjerknes og deres koner. Kristian kjørte lastebil, og vi unga satt bakpå lasteplanet. Leif likte nok å ta seg en dram, men det merket vi unga lite til. Jeg husker ham som en snill kar som var opptatt av ungas ve og vel.

Skøyerstreker

Vi hadde mye moro av å gjøre skøyerstreker. Vi kunne «knirke» på noen vinduer der vi visste folk ville bli sinte. Vi knirket på vinduet til Karl Frøhaug, og da han kom ut, løp vi av gårde!

Å gå på epleslang var også spennende. På Oppen gård var det en stor eplehage, og i et av trea var det gode glassepler. Sent på kvelden hendte det noen ganger vi tok noen epler i lomma og under genseren! Hjemme hos oss var det mange epletrær, også glassepler, men den spenningen altså!

Luftfoto av Heradsbygda 1947.

Foto: Kilde: 2023 Norkart AS Geovekst og kommunene. Design Anne Sofie Hval

Badeliv og Vill Vest

Om sommeren badet vi mye. Det var på Heierenstranda vi badet mest. For å komme dit gikk vi på kjerreveien sør for Helgerudjordet, over jernbanebrua, videre sørover gjennom skogen og ned til gamle riksvei 7 og over Sandakerbrua og videre til Heieren. På varme dager hendte det vi gikk to turer samme dag til Heierenstranda. 

Mange av oss likte å leike cowboy i Oppenåsen. I skogen like over Bålerud hadde vi vårt «cowboy-område». Den gangen så vi av og til film med datidens cowboyhelt Hoppalong Cassidy. 

Noen likte å være ham når vi lekte, mens jeg alltid var Kaptein Miki, fra datidens tegneseriehefte Vill Vest. Jeg ble siden i lang tid framover kalt for Miki!

Veien gamle skole

Vi gikk på Veien gamle skole. Om sommeren brukte jeg alltid beina. Om vinteren tok jeg ofte bussen fra Ramsrud. Vi brukte Nils Heieren-bussen som gikk fra Ask via Sandaker til Hønefoss. Om vinteren kunne det hende vi måtte traske til knes i snø for å komme til bussholdeplassen.

Vill Vest med kaptein Miki og Hopalong Cassidy.

Eier og foto: Kristoffer Kristiansen

På butikken

Det var en butikk og et bakeri i bygda den gangen. Butikken lå ved Heradsbygdaveien litt ovenfor Kjekshus’ gård. Det var fru Rygh som sto bak disken. Jeg var ofte og handlet der som guttunge med sekk på ryggen og handlelapp som jeg leverte til fru Rygh som fant fram varene. Sigurd Gjerde hadde et bakeri som lå litt ovenfor innkjørselen til Oppen gård. Han bakte gode brød og wienerbrød. 

Søndagsskole

På lokalet Bergtun var det søndagsskole annenhver søndag. Det var Gerda Aurdal og min bestefar Anton Kjelland som var pådrivere der. Hver jul var det juletrefest, og vi fikk nisse-

pose og stjerner i boka hvis vi hadde vært flinke til å møte opp på møtene. Det ble også arrangert sommertur for oss søndagsskolebarn.

Jeg kunne ha skrevet mye mer, men avslutter her. Det har skjedd enormt mye i Heradsbygda siden jeg var barn der. Nå kan jeg nesten ikke kjenne meg igjen der jeg hadde mitt barndomshjem. 

Jeg er glad jeg var barn der i 50-åra da vi kunne leke fritt overalt.

Jenny og Anton Kjelland med barna Solveig og Anders hjemme på Bakka gård. 

Foto: Privat

FORFATTEROMTALE

Svein Frog er født i 1945 og vokste opp i Heradsbygda. Gikk to år framhaldsskole og tre år realskole. Flyttet i 2001 til et småbruk i Marker i Østfold, et enda fredeligere sted enn barndomshjemmet. Liker å holde seg i form, var med på det første Ringeriksmaraton. Har alltid likt å skrive, og har tidligere levert innlegg til ukeblader og aviser.