Det skjedde en imponerende industriutvikling på Hensmoen på slutten av 1900-tallet. Bedriften, som lokalt kalles «Spennbetongen», ble landets største og var i flere tiår dominerende i utviklingen av betongelementbransjen her i landet. Sven Alexander har skrevet en beretning om de første 40 årene.

Det er noen tema Heftet Ringerike neppe blir ferdig med. Anna Colbjørnsdatter og Jørgen Moe rinner dere kanskje i hu? Annen verdenskrig har også mange fasetter som fortsatt skal belyses. Vi er heldige som har mye stoff samlet i det grundige oversiktsverket Krigen på Ringerike i to bind av Jan Helge Østlund: Beretningen om felttoget i 1940 (1995) og Okkupasjon, motstand og frigjøring (1997).
De to bøkene til Bjørn Geirr Harsson og Per Chr. Hurum om Milorg D14.2s celler/kvarter (1995) og mottatte fallskjermslipp (2004) er viktige og nyttige for å dekke aktiviteten til «Gutta på skauen» og hjemmestyrkene. Gudmund Bakke skrev i 2000 boka Vågårds-gruppa – en beretning om kommunistisk motstandskamp på Ringerike 1942–45, og om gutta på Skrubbheim.

Da Hønefoss ble kjøpstad i 1852, var det bare Nedre Vesterntangen som ble innlemmet i byen. Først etter annen verdenskrig skjedde grensereguleringen som gjorde Øvre Vesterntangen til en offisiell del av Hønefoss. Den raske bosettingen med en uensartet befolkning gjorde det tidligere jordbruksområdet til et spennende oppvekstområde.