KILDER
• Det er viktig å dokumentere det vi presenterer. Forfatterne må oppgi en kilde- og litteraturliste som viser hvor opplysninger/fakta er hentet fra.
• Et nyttig tips er å notere kilden samtidig som du jobber med den. Det er vanskeligere når du må gå tilbake og lete den fram på nytt. Det er bedre at du noterer for mye enn for lite. Ta gjerne et bilde av kilden som støtte.
• Alle bilder skal ha bildetekst. Det er viktig å kreditere fotografer og illustratører, og eventuelt oppgi hvor man har hentet bilder fra.
Noen tips om hvordan kildelisten settes opp:
• I stedet for kun å referere til en web-side, må selve kilden oppgis. Eventuelt kan man oppgi web-referansen til slutt: Mjelde, Liv: Dorothea Christensen i Norsk biografisk leksikon på nbl.snl.no
• Litteraturkilder settes opp med forfatternavn, utgivelsesår, tittel og utgiver: Bakke, Gudmund 2013: Hole bygdebok. B.6. Historien om Hole. Det var her det begynte. Utgitt av Hole kommune.
• Aviskilder oppgis med navn på avisen og utgivelsesdato: Ringerikes Blad 1923: 4/9; 1959: 9/6, 23/6, 18/8, 19/9; 1960: 7/6, 4/10
• Husk også å oppgi alle muntlige kilder.
SKRIVEREGLER
• Vi bruker standard rettskrivning for bokmål eller nynorsk, men setter stor pris på bruk av lokal dialekt i muntlige enkeltord og sitater – eller i hele teksten hvis det gjennomføres konsekvent.
• Sørg også for å være konsekvent i bruk av fortid eller nåtid.
• Vi unngår forkortelser av ord så langt det er mulig (f.eks., osv.).
• Vi synes det er viktig å alltid få med fullt navn på personer som omtales, og vi vil ha navn på avbildede personer så langt det lar seg gjøre.
• Redaksjonen utformer tittel og ingress i samarbeid med forfatteren.
• Vi bruker mange mellomtitler i teksten, men første avsnitt skal ikke ha det. Dersom det er naturlig å supplere teksten med opplysende informasjon, skrives det i faktabokser helt til slutt. Vi ønsker å unngå fotnoter for at teksten skal være mest mulig leservennlig.
• Tall skrives med bokstaver opp til og med ti.
• Lange sitater kursiveres, mens kortere sitater markeres med anførselstegn uten kursiv. I tillegg kursiveres titler på bøker og blader, som for eksempel Ringerikes Blad. Vi bruker anførselstegn fra norsk rettskrivning: «».
UTDRAG AV SPRÅKVETTREGLENE:
• Det er ingen skam å sette punktum
• Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen
• Du skal ikke pynte deg med ord
• Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten.
• Vær ikke redd for det personlige tonefallet
BILDER
• Vi legger stor vekt på at fotografier skal ha god kvalitet, og anbefaler at originaler blir avfotografert eller skannet av fagfolk hvis man ikke føler seg sikker på dette selv. Vi i redaksjonen kan også gjøre dette.
• Avfotografering av bilder i glass og ramme anbefales ikke uten profesjonelt fotoutstyr.
• Vi synes også det er viktig å illustrere med kart i et lokalhistorisk hefte. Kart blir utarbeidet av fagfolk i redaksjonen.
Bilder er gjerne for store til å sendes med epost, da kan du gjerne bruke We Transfer, Dropbox eller andre nettbaserte løsninger. Vi kan også gjøre det så enkelt at vi får en minnepinne fra deg, eller vi skanner originalene. Hvis det er nødvendig å kjøpe inn bilder og illustrasjoner, tar utgiver den kostnaden. Dette må i såfall først avklares med redaksjonen.