(Den originale artikkelen i årets Hefte Ringerike inneholder flere bilder)
I år er det 200 år siden Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe møttes for første gang på Norderhov prestegård. Møtet skulle bli starten på et av de mest betydningsfulle samarbeidene i norsk kulturhistorie. Som en del av markeringen av jubileet har Ringerikes Museum gjennomført et omfattende arbeid med å oppdatere, oppgradere og registrere Moeminnet, samlingen som først ble gitt i testamentarisk gave fra Jørgen Moes datter, Marie Moe.
I dette arbeidet har det kommet frem mange interessante funn. Særlig boksamlingen har vist seg å være veldig spennende, ikke bare fordi den inneholder en rekke unike bøker fra Jørgen Moes tid, men også fordi den gir verdifulle innblikk i både familiens liv og deres plass i norsk kulturliv. Så hva er det egentlig som gjør samlingen så spennende?
«Til min Sophie»
For det første er dette bøker som har vært i aktiv bruk. Under arbeidet ble det tydelig at bøkene ikke lar seg forstå som enkeltobjekter knyttet til enkeltpersoner. Samlet utgjør de et bibliotek som har vært brukt av familien over tid og gjennom flere generasjoner.
Mange av bøkene har tydelige spor etter eierne. Navn er ofte skrevet inn i permene, og flere inneholder hilsener, dedikasjoner og personlige notater. På denne måten forteller bøkene oss om familieliv og hvem som kjente hverandre.
En stor andel av bøkene har påskriften Sophie Moe og har vært i hennes eie. Flere av dem har også personlige hilsener fra Jørgen Moe til kona. Dette forteller både om Sophie som en belest kvinne, og om bøkers plass i familiens gavekultur. Flere av bøkene bærer også påskriften «julaften».
Samtidig viser andre påskrifter at bøker har gått i arv. I samlingens eldste bok finner vi navnet Guldbrand Olsen Vager, sammen med en lengre tekst der formuleringen «din bestefaders bestefar» inngår. Engebret Moe, Jørgen Moes far og Moltkes bestefar, hadde en bestefar med dette navnet. Dette tyder på at boken har gått i arv gjennom flere generasjoner.
Hva ble lest?
For det andre gir samlingen et tydelig bilde av hva som faktisk ble lest i familien. Her finnes både teologiske verk, prekensamlinger og salmebøker side om side med diktning og annen litteratur.
Vi finner verk av forfattere som Ivar Aasen, Johan Sebastian Welhaven, Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson, i tillegg til eldre klassikere som Ludvig Holberg og Adam Oehlenschläger.
Eventyr og folkeminner har også en naturlig plass. Ikke bare gjennom Jørgen Moe, men også gjennom bøker der Moltke Moe har bearbeidet og revidert utgaver av Norske folkeeventyr og andre verk. Her ser vi utviklingen fra farens innsamling til sønnens videre bearbeiding og forskning.
Samlingen speiler dermed både familiens interesser og livssyn, og viser hvordan bøker ble brukt i arbeid, til kunnskap og til lesning i hverdagen.
Nettverk og relasjoner
For det tredje viser bøkene forbindelsene mellom mennesker. Dedikasjoner, notater og påskrifter gir innblikk i et større nettverk av relasjoner i både kirke- og kulturliv på 1800-tallet.
«Til hr. Jørgen Moe, min Charlottes ven og mindesanger, med dyp erkjentlighet.»
De personlige hilsenene gir også innblikk i relasjoner som går utover det faglige. Et eksempel finner vi hos Andreas Munch, som i sin diktsamling Sorg og Trøst, nogle Digte skriver ordene ovenfor. Hilsenen viser til et minnedikt Moe skrev etter Munchs kone Charlottes død i 1850, og gir et innblikk i et personlig vennskap.
Et annet eksempel finner vi i bøkene Drøm og Virkelighed, bind 1 og 2. Bøkene er utgitt anonymt, men forfatteren har skrevet sitt eget navn med penn inn i permene, der forfatternavnet vanligvis står: «af Fru Thaulow». Nicoline Thaulow var en av Norges tidligste kvinnelige romanforfattere. Hun var gift med Heinrich Arnold Thaulow, verkslege ved Blaafarveverket og grunnlegger av Modum Bad, som også var tremenning av Henrik Wergeland og Camilla Collett.
I en tid hvor kvinner sjelden hadde anledning til å publisere litteratur under eget navn, og hvor verken forlagsverden eller ektemannen ønsket at Nicoline skulle stå frem som forfatter, viser innskriften både vennskap og tillit mellom forfatterinnen og Jørgen Moe, som var mottaker av bøkene.
Glemt mellom sidene
Og til slutt har vi det uventede. Små spor etter bruk, ting som har blitt liggende mellom sidene, og enkeltgjenstander som gir et litt ekstra unikt blikk inn i livene til familien Moe.
Mellom sidene fant vi håndlagde bokmerker av tørkede blomster, et lite utklippet kors, løse lapper, avisartikler og notater til prekener. Og et helt spesielt funn kom fram da en barnetegning datt ut av en av bøkene. Tegningen er laget av Liv Nansen, datteren til Fridtjof Nansen, en av Moltke Moes nærmeste venner. I 1899, da tegningen ble laget, var hun seks år gammel.
Tegningen viser fire menneskeskikkelser og en hund, kanskje et familiebilde. Streken er barnlig og lik barnetegninger vi kjenner i dag, men klærne viser at den hører hjemme rundt århundreskiftet 1800–1900. Det er et håndfast spor av et levd barneliv. Slike ting går lett tapt fordi de ikke blir sett som verdifulle, men glemt inne i boka er den blitt bevart fram til i dag.
Ikke et ferdig arbeid
Arbeidet med å registrere og oppdatere boksamlingen har synliggjort hvor viktig det er å ta vare på slike samlinger og fortsette å arbeide med dem. Hver bok er en del av en større helhet, og nye detaljer kan fortsatt komme frem.
Flere av innskriftene er vanskelige å tyde, og mye gjenstår å undersøke. Gjennom videre arbeid kan det fortsatt dukke opp nye funn som gir dypere innsikt i menneskene, relasjonene og ideene som var med på å forme norsk kulturliv på 1800-tallet.
Kilder og litteratur
- Larsen, Øivind: «Heinrich Arnold Thaulow» i Norsk biografisk leksikon. Hentet 30. april 2026.
- Moe-minnet [samling] i Ringerikes Museum.
- Munch, Andreas: «Brev fra Munch til Jørgen Moe». Hentet 30. april 2026.
- Thaulow, Nicoline A. (2014): Drøm og virkelighed. Med introduksjon av Nicoline Thaulows samtid og hennes samtidige av Berit Marianne Gabrielsen. Larvik: Liv forlag.
- Ørjasæter, Kristin: «Camilla Collett» i Store norske leksikon. Hentet 30. april 2026.
- Aarnes, Sigurd Aa.: «Andreas Munch» i Store norske leksikon. Hentet 30. april 2026.