Heftet Ringerikes formål er å samle og presentere lokalhistorisk stoff fra Ringerike og Hole i nær og fjern forfortid. Redaksjonen ønsker at hver utgave skal ha stor tematisk bredde innenfor temaer som folkeminne, lokalhistorie, naturvitenskap, litteratur og kunst, og inneholde både dyptpløyende, akademiske artikler og mer folkelige historier der artikkelforfatteren skriver ned egne eller andres minner og historier om lokale begivenheter.
Redaksjonen
To redaksjonsmedlemmer får ansvar for hver enkelt artikkel. De vil gå nøye gjennom tekst og bilder, og ha tett kontakt med forfatteren underveis. Det blir ikke gjort endringer i teksten uten at forfatteren tas med på råd. Det meste av kommunikasjonen foregår via epost og telefon, men vi tar gjerne et fysisk møte hvis du ønsker det.
Det er ingen garanti for at din artikkel kommer med i årets hefte. Sammensetningen og utseendet på heftet blir avgjort i sluttfasen, og det hender noe må stå over. Redaksjonen forbeholder seg retten til å avvise artikler.
Redaksjonens kjøreregler
Det er nødvendig at du avtaler med oss i redaksjonen på forhånd og får klarsignal på det du har tenkt å skrive om. Vi trenger å ha oversikt over stoffet, og også sikre at ikke flere jobber med det samme temaet.
Artikkelen må ha lokal tilknytning. Det vil i praksis si Ringerike og Hole.
Det utbetales ikke honorar til forfatterne, men du får tre hefter gratis.
Alle som har lyst kan skrive, du behøver ikke være en erfaren skribent.
Artikkelen må ha historisk nyhetsverdi. Enten bør den fortelle noe som ikke er allment kjent, eller den kan presentere kjent stoff med en ny vinkling.
Det er ingen kriterier for hvilket tidsrom stoffet skal hentes fra.
Flere forfattere kan gjerne jobbe sammen.
Vi har i utgangspunktet en maksimumslengde på 3 000 ord, som tilsvarer rundt seks sider. Det spiller derfor ingen rolle hva slags skrifttype du bruker. Bilder, mellomtitler, kilder, referanser, tekstbokser og forfatteromtaler kommer i tillegg. Innenfor dette tar vi imot artikler av alle lengder, gjerne også bare én side. Manus bør leveres som Word-fil.
Hver artikkel skal avsluttes med en omtale av forfatteren. Den skal være på tre-fire linjer og si noe om når og hvor du er født og hva slags bakgrunn du har.
Kilder
Det er viktig å dokumentere det vi presenterer. Forfatterne må oppgi en kilde- og litteraturliste over hvor opplysningene er hentet fra. Et nyttig tips er å notere kilden samtidig som du jobber med den. Det er vanskeligere når du må gå tilbake og lete den fram på nytt. Det er bedre at du noterer for mye enn for lite. Ta gjerne et bilde av kilden som støtte.
Alle bilder skal ha bildetekst. Det er viktig å kreditere fotografer og illustratører, og eventuelt oppgi hvor man har hentet bilder fra.
Noen tips om hvordan kildelisten settes opp:
I stedet for kun å referere til en web-side, må selve kilden oppgis. Eventuelt kan man oppgi web-referansen til slutt:
Mjelde, Liv: Dorothea Christensen i Norsk biografisk leksikon på nbl.snl.no
Litteraturkilder settes opp med forfatternavn, utgivelsesår, tittel og utgiver:
Bakke, Gudmund 2013: Hole bygdebok. B.6. Historien om Hole. Det var her det begynte. Utgitt av Hole kommune.
Aviskilder oppgis med navn på avisen og utgivelsesdato.
Ringerikes Blad 1923: 4/9; 1959: 9/6, 23/6, 18/8, 19/9; 1960: 7/6, 4/10
Husk også å oppgi alle muntlige kilder.
Skriveregler
Vi bruker standard rettskrivning for bokmål eller nynorsk, men setter stor pris på bruk av lokal dialekt i muntlige enkeltord og sitater, - eller i hele teksten hvis det gjennomføres konsekvent.
Sørg også for å være konsekvent i bruk av fortid eller nåtid.
Vi unngår forkortelser av ord så langt det er mulig (f.eks., osv.).
Vi synes det er viktig å alltid få med fullt navn på personer som omtales, og vi vil ha navn på avbildede personer så langt det lar seg gjøre.
Redaksjonen utformer tittel og ingress i samarbeid med forfatteren.
Vi bruker mange mellomtitler i teksten, men første avsnitt skal ikke ha det. Dersom det er naturlig å supplere teksten med opplysende informasjon, skrives det i faktabokser helt til slutt. Vi ønsker å unngå fotnoter for at teksten skal være mest mulig leservennlig.
Tall skrives med bokstaver opp til og med ti.
Lange sitater kursiveres, mens kortere sitater markeres med anførselstegn uten kursiv. I tillegg kursiveres titler på bøker og blader, som for eksempel Ringerikes Blad. Vi bruker anførselstegn fra norsk rettskrivning: «».
